'Det var en gang to brødre, og begge hette de Per, den eldste kalte de Store Per, og den yngste kalte de Vesle Per. Da faren var død, tok Store Per gården og fikk en kjerring med mange penger. Men Vesle Per var hjemme hos mora si, og han levde på livøret hennes, til han ble myndig. Da han det var, fikk han arven sin, og Store Per sa at nå fikk han ikke være på gården lenger og ete opp føderådet for mor si, det var bedre han reiste ut i verden og tok seg noe til. Ja, det syntes Vesle Per heller ikke var så ille; han kjøpte seg en bra hest og et lass med smør og ost og fór til byen med, og for pengene han fikk, kjøpte han brennevin og drikkevarer, og han var ikke før kommet hjem, før det ble byhelg hos ham, og det i røde rappet, og han skjenkte og trakterte både granner og kjerringer, og de skjenkte og trakterte ham igjen, og han levde i sus og dus så lenge pengene varte. Men da det var slutt på skillingen, og Vesle Per satt igjen med tomme pungen, kom han hjem til sin gamle mor igjen, og da eide han ikke mer enn en kalv. Da våren kom, slapp han ut kalven og lot den beite på enga til Store Per. Så ble Store Per sint og slo i hjel kalven. Vesle Per, han flådde skinnet av den, hengte det inn på badstua, så det ble riktig tørt, og rullet det i hop, stakk det i en sekk, og gikk på bygda med det og skulle selge det; men hvor han kom, så lo de av ham, og sa at de hadde ikke bruk for røket kalveskinn.'
© 2012 Cappelen Damm (Lydbok): 9788202399108
© 2013 Cappelen Damm (E-bok): 9788202456955
Utgivelsesdato
Lydbok: 1. juni 2012
E-bok: 31. desember 2013
'Det var en gang to brødre, og begge hette de Per, den eldste kalte de Store Per, og den yngste kalte de Vesle Per. Da faren var død, tok Store Per gården og fikk en kjerring med mange penger. Men Vesle Per var hjemme hos mora si, og han levde på livøret hennes, til han ble myndig. Da han det var, fikk han arven sin, og Store Per sa at nå fikk han ikke være på gården lenger og ete opp føderådet for mor si, det var bedre han reiste ut i verden og tok seg noe til. Ja, det syntes Vesle Per heller ikke var så ille; han kjøpte seg en bra hest og et lass med smør og ost og fór til byen med, og for pengene han fikk, kjøpte han brennevin og drikkevarer, og han var ikke før kommet hjem, før det ble byhelg hos ham, og det i røde rappet, og han skjenkte og trakterte både granner og kjerringer, og de skjenkte og trakterte ham igjen, og han levde i sus og dus så lenge pengene varte. Men da det var slutt på skillingen, og Vesle Per satt igjen med tomme pungen, kom han hjem til sin gamle mor igjen, og da eide han ikke mer enn en kalv. Da våren kom, slapp han ut kalven og lot den beite på enga til Store Per. Så ble Store Per sint og slo i hjel kalven. Vesle Per, han flådde skinnet av den, hengte det inn på badstua, så det ble riktig tørt, og rullet det i hop, stakk det i en sekk, og gikk på bygda med det og skulle selge det; men hvor han kom, så lo de av ham, og sa at de hadde ikke bruk for røket kalveskinn.'
© 2012 Cappelen Damm (Lydbok): 9788202399108
© 2013 Cappelen Damm (E-bok): 9788202456955
Utgivelsesdato
Lydbok: 1. juni 2012
E-bok: 31. desember 2013
Kos deg med ubegrenset tilgang til mer enn 600 000 titler.
Generell vurdering basert på 26 anmeldelser
Koselig
Kjedelig
Forvirrende
Last ned appen for å skrive anmeldelser av bøker.
Viser 1 av 26
Oda
30. des. 2022
Litt rar og rotete
Norsk
Norge