Da Bjelke var kommet til den tredje morgensigarett, ga hustelefonen fra seg et iltert knepp. Han la omhyggelig vekk dokumentene om eksibisjonisten i Thorvald Meyers gate, stuvet så unna byrettsdokumentene i saken om det fingerte innbrudd hos Schultzenstein, ga seg god tid, knipset asken av sin sigarett og grep hørerøret med den ugiddelighet, som en grå marsmorgens mørkestemning uvegerlig fremkaller. Hallo, - det er Bjelke'. 'Ja, dette er oppdagelsessjefen, er du svært opptatt i øyeblikket?' Bjelke lysnet, kastet et hurtig sideblikk, preget av vond samvittighet hen på de Schultzensteinske akter, og forsikret varmt at han etter omstendighetene godt kunne tenke seg muligheten av en fjerde morgensigarett.'