En tragedie rammer Ragnhild, som siden tror hun aldri kan bli lykkelig igjen. Men med tiden ser hun at livet kan smile også til henne. Hilda funderer mye over valgene hun har tatt i livet. Hun bestemmer seg for at i fremtiden skal hun fokusere på gode ting hun kan gjøre for andre. "Hilda sto helt stille og holdt pusten for å høre bedre. Da skimtet hun en liten skikkelse klemt inn til husveggen bare noen meter unna. «Hallo?» sa hun forsiktig. Det ble helt stille. Varsomt beveget Hilda seg nærmere. «Hva heter du?» spurte hun så vennlig hun kunne. «Maren,» hikstet barnet."