Fin, trist, provoserende og vond fortelling om psykiatriens manipulasjons og overskridelser - ikke minst maktmisbruk. Det som er trist, er at psykiatrien i dag ikke skiller seg sånn veldig fra psykiatrien for 130 år siden. Flest fordommer oppleves innad i helsevesenet. Dessverre.

øyevekkende br a bok

Ja, slik kunne det være på et psykiatrisk sykehus i den tid. Det er litt bedre nå, men autoritets troen er her fortsatt

En virkelig uhyggelig roman, som jeg leste første gang for ca 40 år siden. Akk ja, all jævelskap som maktsyke mennesker og deres hjernedøde etterplaprere kan stelle i stand! Boka var godt skrevet men elendig innlest synes jeg. Ofte var det tydelig at hun som leste ikke forstod hva hun selv sa; med feil betoning på ord, en stakkato oppramsende måte å lese på osv. Og en irriterende høylytt måte å bla om sidene på! I hvilket århundre ble den egentlig innlest foresten?

Det er med skrekk å lytte til hva psykiatrien tidligere har utrettet av feilbehandling og påtatt seg en egenrådig autoritet. Helt opp til 1960 tallet ble psykiatriske pasienter «behandlet» på store lukkede institusjoner i årevis. Første senere ble psykiatrisk behandling desentralisert og humanisert. Amalie Skram sin kamp mot psykiatrien fortjener fortsatt ros og denne boken kan utmerket lyttes til igjen, den blir ikke udatert. Anbefales. Oppleser er utmerket.