En biografi om en av de mest fascinerende og nærgående skribenter i norsk historie. Få - om noen - nordmann er blitt så ulikt vurdert innen både samtid og ettertid som Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870). Vinje levde i en brytningstid i en ung og uferdig nasjon. Han kastet seg - på skiftende sider - ut i den politiske og kulturelle kampen, og stred med og mot andre fremstående menn i tiden, som Bjørnson, Ibsen, Welhaven, Aasen, Schweigaard og Jaabæk og Ueland. Livsgangen for Vinje gikk, som han selv har uttrykt det “fraa vaar Smaastand til vaar Storstand eller Byrokrati og fraa dette og ned atter”. Han kom fra husmannsstand, ble jurist, beveget seg i de øverste lag av vår embetsstand, ble - pga sine frie ytringer - kastet fra kopistjobb i departementet og beveget seg atter i retning allmuen; folket og bøndene. Livsoppgaven hans, dannelsesprosjektet, var ved kunnskap og opplysning å løfte folket slik at det kunne hevde sin selvstendighet både nasjonalt og kulturelt. Hans - i både samtid og ettertid - helt enestående avis Dølen ble blant annet et verktøy i denne gjerning. Hans indre landskap var like mangslungent og kronglete som det telemarkske lendet han vokste opp. Ut fra samtidige skildringer av mannen og ut fra spor i hans diktning og journalistikk lar han seg vanskelig plassere i et ideologisk mønster eller klistre fast til én idé. Både hans skrift, tale og levned kan tyde på at Vinje var kløvd som sitt eget tvisyn. Olav Vesaas' biografi går tett på denne motsetningsfylte mannen - overgangsfigur mellom tidsepoker, samfunnsklasser og ulike kulturer; journalist og dikter, frifant og samfunnsrefser, utskjelt og beundret og med flere uvenner enn venner - som skrev om seg selv, rett før han døde, at han kom til å gå ut av livet som en gåte.