Peter Christen Asbjørnsen (1812—85) og Jørgen Moe (1813—82) møtte hverandre allerede som 14-15-åringer da de begge begynte på artiumsforberedende kurs på Norderhov på Ringerike. Her lovet de hverandre evig vennskap, og inngikk en pakt som blodsbrødre. Deres felles interesse for folkeliv- og folkediktning var en av bærebjelkene når det gjaldt det livslange vennskapet, men ellers var det mer som skilte dem enn bandt dem sammen. Asbjørnsen var Christianiagutt, naturviter og darwinist, var Moe bondesønn og teolog. I tillegg til å være forfatter virket Asbjørnsen som forstmann og naturforsker (han var faktisk Norges første havforsker!), mens Jørgen Moe var en kirkens mann. Ved siden av forfattergjerningen arbeidet han først som kapellan, så som prest før han endte som biskop i Kristiansand. Deres felles prosjekt, Norske folkeeventyr, ble utgitt i perioden 1841—52. Dette var et banebrytende arbeid: Ikke bare var det en unik samling, det var også det første skjønnlitterære verk utgitt i Norge som ikke var skrevet på dansk.