Den etterlengtede oppfølgeren til Vindens skygge, en varm og skummel roman om vennskap, 1920-tallets Barcelona og ønsket om å bryte seg fri fra fortiden. Her kommer den etterlengtede og vellykkede oppfølgeren til Vindens skygge. Det er en roman om vennskap, Barcelona og ensomhet, og ønsket om å bryte seg fri fra fortiden. Fortelleren mister aldri grepet om 1920-tallets Barcelona: hustrig, røykfylt og dunkelt. Få kan som Ruiz Zafón tegne rom som på samme tid er så henrivende og livstruende. Han maner dem fram fra alle minner vi har om 1800-tallsromaner: digre, falleferdige, mugne, mørklagte og skjebnetyngede hus. Fascinerende og skrekkinngytende. Handlingen er dynket i spiritisme, faustmyter, Eksorsisten og Jane Eyre, og er en himmelropende hyllest til Dickens. Fortelleren gir oss varme, vennskap og fortvilelse, og fører oss til sist ut og inn av skrekkabinetter som på et spøkelsestog, mens håret reiser seg på hodet vårt og vi hyler av fryd.