Først når Victor ligger alvorlig skadet etter møtet med den rasende bjørnen, innser Kajsa hvor høyt hun elsker ham. Nå risikerer hun å miste ham for alltid. Ved sykesengen hans får Kajsa plutselig sterke smerter i magen, og hun begynner å bli redd for at hun aldri vil kunne bære frem et barn. En dag overrasker Knut Kajsa på gården, og det virker som han har lagt alt det vonde bak seg. «Jeg er her, Kajsa. Det er bare å si fra, så kommer jeg. Det er merkelig at dem du forelsker deg i, forsvinner. Du som er så vakker,» sa Knut og smilte. Kajsa kunne ikke annet enn å smile tilbake. Knut var den samme mannen som da hun møtte ham for første gang. Og hun kunne virkelig trenge en venn som forsto henne.