Etter at Eva har levert master og drukket sjampis på taket og hengt en sommer med bestevennen Miriam, som skal til Paris til høsten, går det opp for henne at hun ikke aner hva hun skal ta seg til. Nå som verden er åpen og alt er mulig, forsvinner plutselig handlekraften. Hun bestemmer seg for å flytte hjem til mamma og pappa. Midlertidig, så klart. Til hun finner en jobb. Til hun kanskje har litt penger igjen. Mamma og pappa bor der de alltid har bodd: på Furuset. Det gjør også den gamle vennegjengen til Eva, som hun mista litt i studietida. De har ikke dratt noe sted. Og før Eva vet ordet av det er hun, med sitt nye liv, tilbake i sin første verden. Det ligger en slags frivillig ufrivillighet i alt Eva foretar seg, og passivitet, som om hun både vil og ikke vil at livet skal skje med henne. Men når biler begynner å gå i lufta rundt henne, og foreldrene finner det for godt å gå fra hverandre, skjønner hun at hun må varme opp og komme seg ut på banen. Men gjøre hva der? Furuset er en roman om et lite sted i utkanten av et kjempestort og alle menneskene som bor der, og vennskap og ensomhet, om lyden av Kent gjennom for store hodetelefoner og om å ta ett steg tilbake før du kanskje kan ta to fram.