Synnøve Solbakken (1857) regnes som Bjørnsons debut. Denne bondefortellingen er blitt stående som en milepæl i norsk nasjonallitteratur, med et universelt menneskelig innhold. Fortellingen handler om avstanden mellom skygge og solside i tilværelsen, og om Torbjørn Granlien som utfordrer sin skjebne og arbeider seg over til den andre siden. I kjærligheten finnes både drivkraft og frelse. Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) gjorde seg kjent som en uredd intellektuell og en kompromissløs samfunnsdebattant. Han omtales som en vital og ekspansiv personlighet, noe som gjenspeiles i forfatterskapet. For dette ble han i 1903 hedret med nobelprisen.