Gregor Keller satt med ryggen til da jeg kom inn i avhørsrommet. Hodet var bøyd, og et bånd av betente porer omkranset nakken. Det virket som han stirret ned i bordet, men kanskje øynene var lukket. Idet førstebetjent Toth påkalte oppmerksomheten hans, kvakk han til. «Dette er doktoren De spurte etter,» opplyste førstebetjenten.