App Store

Google Play

{{seriesTitle}} - Bokserien

NO - Details page - Device banner - 894x1036

Kos deg med ubegrenset tilgang til mer enn 600 000 titler.

Lytt og les ubegrenset

Ellinor Rafaelsen

Ellinor Rafaelsens serie er basert på en sann historie som utspiller seg på slutten av 1800-tallet i Hallingdal under utvandringen tl Amerika. «Jeg kommer tilbake fra Amerika, Gunnhild, stinn av penger. Da skal jeg kjøpe ny gård til oss. Og du og ungene skal få nye, fine klær. Dere skal slippe å skamme dere over fillene dere går med. Hold ut - alt blir bedre når jeg kommer tilbake. Hallgrim.» «Mamma! Mamma! Hva er det? Mamma, snakk til oss! Kristians skremte stemme brakte Gunnhild tilbake til en virkelighet som hun helst ville forsvinne fra. Hun hadde ingen anelse om hvor lenge hun hadde sittet der med brevet fra Hallgrim mellom de iskalde fingrene og bare stirret ut i et smertefullt tomrom.» På det karrige fjellbruket Ura i Hallingdal tar livet en uventet og dramatisk vending for Gunnhild Johnsen når ektemannen Hallgrim velger Amerika fremfor kone og barn. I Farsarven følger vi Hallgrims gulldrømmer og Gunnhilds kamp for tilværelsen. En kamp som kan koste henne alt. Følg den spennende historien fylt med kjærlighet, sjalusi og hat, men også omsorg, lojalitet og hjertevarme.

Sigrun Utti

Cappelen Damm

Farsarven

Gylne løfter

– Jeg vet hvorfor du ikke vil la meg reise! Det er fordi du er sjalu! Du skulle gjerne ha reist sammen med ham selv! – Guro …! Gunnhild følte det som hun hadde fått en bøtte med glovarmt vann over seg. Hun var sikker på at hun rødmet over hele kroppen! – Tror du ikke jeg har sett det? Tror du ikke jeg ser hvordan du blir rød i kinnene når vi snakker om ham, og hvordan du har gått og kastet lange blikk oppover veien i håp om at han skulle komme tilbake? Tror du ikke jeg forstår? Guro hadde lagt fra seg sytøyet på trammen. Så reiste hun seg brått og stilte seg foran moren. – Du er sjalu fordi det er meg han velger! ropte hun. – Derfor vil du nekte meg å bli lykkelig! Du … du som er gift med pappa. Pappa … som gjør alt for at vi skal få det bedre. Som er reist helt til Amerika for å skaffe mer penger. Hun så rasende på moren, og nå sto øynene fulle av tårer. – Du burde skamme deg!

Naken sjel

– Kjærligheten, Gunnhild, den kommer senere. Den vil vokse med tiden, det er jeg sikker på. Og husk, du vil få en trygg fremtid. En god fremtid for både deg og barna … Det siste angret han litt på at han sa. Det kunne høres som om han prøvde å kjøpe henne med løfter om nettopp det hun trengte mest – trygghet. – Det … det kommer så uventet. Jeg … jeg vet ikke hva jeg skal si … Gunnhild ristet svakt på hodet. – Jeg skjønner ikke helt … en mann som Dem … deg. Du kan vel få hvem du vil ha … – Jeg vil ha deg, Gunnhild. Ingen andre. – Men jeg er ikke … jeg kan ikke … Gunnhild stotret og stammet.

Det vanskelige valget

– Det vil jeg, hvisket Guro inn mot dyna og snudde ryggen mot rommet. – Det er dette jeg vil. En skyggefull og mørk tanke snek seg inn i fremtidsdrømmen før hun sovnet helt. Emilie … Emilie hadde kanskje ikke sagt det med rene ord, men Guro hadde en sterk mistanke om at søsteren også kunne tenke seg å gå til scenen. Men det måtte hun prøve å forhindre. Emilie passer ikke der, tenkte hun og prøvde å overbevise seg selv om at det stemte. Emilie er ikke like flink. Jeg må passe på så hun ikke dummer seg ut og gjør skam på meg. Emilie er så liten ennå, hun bør vel reise hjem til Ura nå da pappa sikkert er kommet hjem …

Glasskår

– Jonas … Gunnhild så forvirret fra den ene gutten til den andre. En forsterket hjertebank, som om det plutselig meldte seg en brå redsel for noe uforståelig, fikk det til å suse svakt for ørene. – Jeg fant denne lille tassen … Jeg trodde han var min, mumlet den fremmede kvinnen og smilte nesten unnskyldende da hun satte Jonas ned på bakken. De var som tvillinger, de to guttebarna. Så like at det nesten var uhyggelig. Gunnhild stirret på gutten som nå gikk bort og prøvde å gjemme seg i skjørtene på moren, som hun hadde trodd var hennes Jonas, og så et speilbilde av sin egen sønn. Et speilbilde av Hallgrim som liten gutt …

Brutte løfter

– Kjære Gud … mamma … hjelp oss …! Kristian var ikke klar over at han gråt. Han visste at han ikke kunne klare å stable fiskekassene alene, uten hjelp fra de to skadde kollegene. Han måtte komme seg opp i styrehuset og få varslet Gåsnes … De måtte ta seg av Harald og Ludvig … De måtte … Han fikk nok å tenke på da båten krenget kraftig og han holdt på å gå overende på dørken. – Mamma …, jamret ham mens han kjempet seg opp leideren mot dekk, for å karre seg videre bort til styrehuset. – Mamma …

Løgnen

– Så hva mener du at det skal bli av deg i fremtiden? spurte Elsa og lot håndarbeidet hvile i fanget. – Jeg vet ikke. I hvert fall ikke lærerinne eller kontordame. – Nei, du skal vel kaste deg ut i dette hektiske og syndige forlystelseslivet som preger denne byen mer og mer for tiden. Elsa snurpet munnen misfornøyd. – Varietéteater og dansesteder … revyteater og tivolier … Hun ristet på hodet. – Og kafeer, restauranter, ølkneiper og kinematografer … ikke glem noe! avbrøt Emilie henne sint. – Hva er det som er så galt med disse stedene? Hva er galt med at folk hygger seg? Du burde kanskje danse og le litt oftere, du også, så kanskje de sure munnvikene dine … – Emilie! Gøril, som ikke var vant til at Emilie satte seg opp mot noen, og slett ikke mot Asgeirs mor, trodde knapt sine egne ører. – Emilie, nå er det nok!

Skjebnens veier

– Slipp henne, Sigvart! – Faen heller, ikke legg deg borti hva jeg gjør, svarte mannen som sto og holdt et fast grep om skulderen på Gunnhild. – Jeg så henne først. Bare pigg av, dere, så tar jeg meg av … – Slipp henne! Den unge mannens stemme skalv. Gunnhild selv var for sjokkert til å få frem en lyd, hun bare stirret på det unge ansiktet i det bløte lampelyset mens følelser som lenge hadde vært lagt under lokk nå sprengte seg frem med en nesten smertefull styrke. – Hva i helvete har du med å blande deg i dette? snerret mannen som het Sigvart sint. – Slipp henne, gjentok den unge mannen hardt og ga kameraten sin en hard dytt så han vaklet bakover, bort fra Gunnhild. – Du rører henne ikke! – Hvorfor …? – Fordi hun er moren min!

Fata morgana

Guro så hardt på henne. – Jo … – Så si det, da! Si at jeg ikke lenger er din datter, slik jeg oppfører meg! – Er det det du vil? Gunnhild klarte ikke å holde tårene tilbake lenger. Underleppen skalv så hun måtte bite seg i den for ikke å briste i gråt. – Vil du at jeg skal fornekte deg og skyve deg fra meg? – Ja! Svaret kom hardt og med en bitter undertone som fikk Gunnhilds demninger til å briste helt. Mens hun gråt, så stille hun maktet, hørte hun Guros stemme sende et regn av sårende piler rett mot hennes allerede hardt prøvede morshjerte. – Det er bedre sånn! Du har jo likevel vendt meg … oss … alle ungene ryggen! Du sendte oss fra deg …

Ny horisont

– Emilie! Emilie … Alltid Emilie! Barrieren brast. Gråten kastet seg over Guro. Hun krøp sammen i fosterstilling og prøvde å gjemme hodet under begge armene mens hun hulket sårt. – Jeg hater henne! Jeg hater Emilie. Alltid har folk likt henne bedre enn meg. Emilie … den yndige, den flinke, den snille og omsorgsfulle … Emilie … englebarnet … Åhhh…! Hun slo en knyttneve i madrassen. – Hun er alltid så fornuftig. Så kjedelig! Jeg hater henne … – Guro … Hun er søsteren din … – Ja. Men jeg hater henne likevel … jeg … Guro gråt så hun hikstet. – Alle blir glad i henne. Ingen er glad i meg. Emilie vinner alles hjerter. Jeg har ingen. Ingen!

Farsarven - Bokserien

Farsarven - Bokserien

Farsarven-bøkene i rekkefølge

Lytt og les ubegrenset