Lena Andersson har er brutalt og avslørende blikk på driften og intellektet. For noen er denne bokens sirkler sikkert litt utmattende, men jeg tror det er noe av poenget. Det skal kjennes anmassende og dritirriterende at Ester ikke klarer å komme seg ut av det voldsomme hektet, besettelsen, hun er fanget i. Andersson er ikke nådig mot verken Ester eller Olof, men jeg tenker denne boken sikkert er akkurat det folk kan trenge for å komme seg ut av sine egne hekt. Andersson er så smart og velformulert, og beskriver så treffende dumheten som kan gripe en som er besatt, det ligner en avhengighet helt på linje med rus.

Hvis man har lest første bok om Esther Nilsson, er det unødvendig å lese denne andre da det er mer av det samme. Selv om et slikt av og på forhold mellom en gift og en singel er godt skrevet, blir boken for akademisk og analyserende, akkurat som hovedpersonen. Det er fordel å ha studert litteratur, vitenskapsteori og språkvitenskap før man går i gang med boka. Historien blir kjedelig og gjentakende i lengden. Flere kan nok kjenne seg igjen i Esther Nilssons fortolking av sin utkåredes gjøren og utsagn, men det er likevel vanskelig å få sympati med henne som aldri tar tegninga - år etter år. Skulle ønske rollene var byttet, slik at det ikke var enda en historie om en sprø singel dame som ødelegger et ekteskap fordi hun ikke forstår at han ikke greier å motstå hennes utrolige jag etter han. Boken er morsom på et vis, men blir langtekkelig da det kun handler om det samme, med de to på samme vis fra start til slutt.