Silje Arngrimsdatter var bare sytten da pesten drepte alle slektningene hennes i 1581. Utsultet og forfrossen, og med to foreldreløse småbarn å ta hånd om, nærmet hun seg likbålene utenfor Trondheim for å få litt varme i kroppen. Underlig nok var det bare én som hjalp Silje i nødens stund - en mann av Isfolkets ætt, som Silje fant dyrisk og skremmende - og underlig tiltrekkende på samme tid...