Rebekka ser stadig mer til Carl Fredrik, som frir til henne og sier han ønsker å være med henne til Paris. Idet de skal reise, mottar Rebekka et brev fra Lie, men hun rekker ikke å lese det før båten er i ferd med å forlate Norge. "Det var en tettskrevet side, og blikket falt straks på signaturen nederst på arket. Brevet var fra Cecilie. Hun leste brevet to ganger. Og så enda en gang, før hun begynte å ta inn over seg det som sto der. Først da merket hun at tårene rant langs begge kinn. Skjelvende trakk hun pusten og så ned på Johannes som sov fredelig i køyen."