På Å savner Bera noen å betro seg til om alt som skjer i væreiergården. Om nettene våkner hun stadig av ukjente lyder, men ingen vil høre på henne. Det er bare hun som har en livlig fantasi ... 'Den natten våknet Bera med et rykk. Hun satte seg opp i sengen, stiv av skrekk. Var det noen som hadde banket på døren hennes? Hun holdt pusten og lyttet. Et lite knirk lød fra trappen, og et gisp unnslapp henne.'