Hun rykket til da han brått grep henne hardt i armen. Blikket hans smalnet. ”Ikke slik hastverk, kjære Judianna. Jeg ser at De står og kjemper med følelsene. Det er slik i troen, vet De. Man kjemper hele tiden mellom det gode og det onde. Kjemper hele tiden mellom Guds regler og djevelens fristelser. Jeg kan se tankene dine. De er svært åpen. Som en bok. Jeg ser Deres vilje. Deres lyster.” Midt i brorens bryllup rømmer Judianna opp til steinbua, til Adam – og gir seg hen til ham for første gang. Men hun frykter at de aldri får stå foran alteret sammen – ikke så lenge faren får bestemme. Og ikke hvis det er sant det ryktene sier; at student Hellberg ønsker seg Judianna som sin unge, uskyldsrene brud.