Onkels drøm (1859) var det første verket Dostojevskij skrev og utga etter han hadde klart å holde ut 10 år med tvangsarbeid i Sibir. Han var ikke klar til å dele sine smertelige erfaringer fra fangeleiren og kastet seg i stedet over den komiske sjangeren for å få et pusterom. Den mesterlige oppbygde intrigeromanen avspeiler forfatterens syn på sine nære omgivelser: De sibiriske landsbysamfunnene. Historien følger «Onkel», som er en skrøpelig, litt senil, men velstående fyrste, da han tilfeldig ankommer byen Mordassov. Her blir han raskt tatt under vingene til byens mektige førstedame, Marja Aleksándrovna. Hun pønsker ut en plan for å få ham gift med sin vakre 23-årige datter, Sina. Men både den stolte Sina, konkurrerende beilere og rivalisering, gjør saken komplisert. Dette fører til at Marja Aleksándrovna må utfolde hele sitt register av overtalelse, kløkt og intriger. Sladderen og ryktebørsen i den provinsielle byen blir på en skarpsindig måte presentert i Dostojevskijs latterliggjørende og heroiske tone. I likhet med den samtidige romanen Godset Stepantjikovo, er Onkels drøm en farseaktig og satirisk komedie. Fortellingen viser hvor morsom Dostojevskij kan være, slik som det glimtvis kommer frem i hans store romaner. For første gang opptrår her en forteller, som med sin forkjærlighet for sladder og skandaler, beskriver det provinsielle miljøet han er en del av – en teknikk som Dostojevskij også bruker i Onde ånder og Brødrene Karamazov. Som vanlig er dialogen hos Dostojevskij svært fengende og han gir dyptgående portrettskildringer av de forskjellige karaktertypene. Onkels drøm har alle de typiske kjennetegnene fra Dostojevskijs psykologiske og filosofiske forfatterskap.