Det er ikke lett for Elisabeth å leve alene. Sulten er en hyppig gjest i det vesle huset i Dalen, og ensomheten og ansvaret tynger. Hun fylles av uro og fortvilelse når Maria forteller om skolelærerens merkelige oppførsel, men hva kan hun gjøre? Forholdet til Ragna skranter fortsatt, men Dorte viser seg å være en god venn, som ofte tar veien opp til Elisabeth og Ane.