TO MENNESKER MØTES TIL SAMTALER, hovedpersonen Lasse Tornquist og den 13 år eldre Hans Brockmann. Hans har kreft og vet at han har kort tid igjen å leve. Rammen for samtalene er en stor, gammel villa, hvor Hans har sin leilighet. Her var det tidligere en fødeklinikk der Lasse ble født. Lasse er opptatt av å snakke om hva han har opplevd av det åndelige i vår tid, mens Hans er opptatt av levd liv og å være en medvandrer for Lasse. I dynamikken som oppstår mellom dem, belyses mange viktige spørsmål. Friheten, som vår tids mennesker er så opptatt av, består ikke i å komme mest mulig fri fra ubehag og lidelser. Den dypeste frihetsopplevelsen består i å kunne finne frihet midt i et liv hvor smerte, lidelse, urett og prøvelser ikke er til å komme bort ifra. En opplevelse av frihet som i seg har helbredende virkninger. BAKGRUNNSBILDET er dystopisk: Kriser, kriger og omveltninger vil komme. Det kan ende opp med et styresett hvor all makt er samlet på få hender, med en total overvåkning av borgerne som resultat. Disse tingene beskrives ikke inngående, bare antydes som en mulighet. Spørsmålet er hvordan man kan overleve. For å belyse dette fortelles det fra livet til Lasse. Han har stått overfor krefter han har opplevd som overmektige. Han har kommet seg gjennom store påkjenninger og har lidd mye urett. På et underfullt vis kom hjelpen til ham fra omkretsen, selv ifra mennesker som sto ham imot. Slik fikk han visshet om hva han kunne gjøre for å få et trygt fotfeste og komme fri fra den overhengende faren for å gå til grunne. Som det sies i boken: Vi lever i «omkretsens tid». Det gjelder å få øynene opp for det åndelige som vever og virker i alt som omgir oss. Et viktig poeng i boken er at det som skjer i vår tid, er forutsett og forberedt fra århundrer tilbake. Myten om den norrøne guden Vidar og to norske folkeeventyr tolkes som eksempler på Guds forsyn og en kristendom som har levd og virket i det skjulte.