Begynte å lese boken. Men da jeg skulle høre var det et teppe av støy. Det sammen med oppleseren som jeg ikke klarte å bli vant til gjør at boka får dårlig karakter. Historien fortjener det ikke!

Sluttet uten løsning på mysteriet.

Roy Jacobsens fjerde bok, fra 1987, handler om «Det nye vannet» til en avsidesliggende Nordland-øys offentlige bygninger, blant annet kommunehus og skole. Samfunnet hadde ikke økonomi til å gi klart og forfriskende drikkevann til de få innbyggerne. De fleste ønsker uansett bare å flytte!En avis-anmelder kaller romanen «en genistrek», og en annen skriver «om et sykt sinn og et mulig mord». En tredje mener det er en «kjærlighets-fortelling».Bygdetullingen - og den sterkt personlighets-forstyrrede antihelten Jon, har dessverre sluttet å ta psykiatri-medisinene sine.Det finnes ikke et eneste sympatisk eller empatisk menneske i denne drittboken.NEI!Er denne romanen ment som et debattinnlegg mot videreutvikling av distrikts-Norge? Eller er det bare totalt mislykket kiosk-litteratur?Roy Jacobsen på sitt mest irriterende verste.Det hjelper heller ikke at oppleseren konsekvent uttaler: «fengsjel».Det finnes verken et fangehull eller en fengslende sjel her.

Merkelig slutt

Spennende, tankevekkende - om en outsiders tanker og betraktninger. Man lager seg forestillinger om mennesker - som ofte ikke stemmer med virkeligheten. Dyktig innleser. Noe bakgrunnssus/støy etter ca én times lytting. Det gikk veldig greit å lytte likevel😊

Jacobsens debutroman, verdt å lytte på for å bli kjent med forfatterskapet. God om bygdeforviklinger og fordommer.