Henriette
13. jun. 2020
Ingeborg Senneset sin skarpe penn skriver seg inn i sjela mi. Setter seg i ryggmargen min og får meg til å åpne øya. Tvinger dem åpne. Selv om tårene triller. En rå og usminket beretning om sykdommens ansikt. Hvordan sykdommen og tvangen styrer nesten hvert sekund i livet. Men og om den som blir rammet og hvordan hun holdt hodet over vannet og tankene klare. Veldig sterkt. Veldig godt. Ønsker Ingeborg alt godt videre i livet.