Selvsagt måtte det komme en bok om Utsi. En så markant kriminell villmann leses eller lyttes. Er en trist bakgrunn med vold i nære relasjoner, alkohol, svik og dårlig kår. Men., etter å ha hørt denne, og lest de fleste norsk bøker om kriminelle utgitt de siste år. Slår det meg at de alle ønsker å skylde på alle andre, stakkars meg liksom. Er det slik at hode, moral, evne til refleksjon, etiske vurderinger og veivalg taes av en selv? Om livet på en eller annen måte legger snubletråder i din vei, og man av den grunn slår seg, eller går på tryne. Bør man vel i alle fall etterhvert lære at det ikke lønner seg i det lange løp. Her fremkommer også at Utsi var sexavhengig(?) , men ganske lite om alle kriminelles største avhengighet, grådighet, og avhengighet etter raske penger som de ikke gidder å jobbe frem på en ærlig måte. Så hva lærer du av denne boken? Overhode ingenting, rett og slett ingenting.

Kjempebra

Interessant, men med en tydelig bias FOR Utsi.

Litt rot i starten med årstall,alder osv. hopping frem og tilbake. Ellers en bra bok .

👍

Det er opprørende å vite at barn, både før og nå utsettes for så grov omsorgssvikt uten at noen griper inn! Hvordan er det mulig å lukke øynene når slikt skjer, både familie, naboer og lærere måtte jo vite hva som skjedde med barna. All respekt for hovedpersonen som klarte å bryte med sitt kriminelle levesett! Svært god oppleser.

Ga innsikt i liv levet som de ferreste av oss heldigvis opplever og hvorfor kriminalitet lett kan oppstå

En bedre bok til ettertanke

Kjempe vond start, men du klare ikke legge den fra deg før det e slutt.

Kjedelig og repeterende