'Livet ble sugd ut av meg, og jeg fryktet å falle mens jeg gikk ... Slik beskrev den franske dikteren Stendhal det som senere er blitt kalt Stendhal syndroment. Dette syndromet er gjerne beskrevet som en nærmest ekstatisk opplevelse av kunst, inntatt i alt for store mengder. Stendhal selv ble slått ut under et besøk i kirken Santa Croce i Firenze i år 1817, da han så kunstneren Giottos fresker...'