Dysfori, hadde psykologen min kalt det, etter at jeg hadde oppsøkt ham og sa at jeg var deprimert. "Kan du forklare hva du mener med deprimert ?" sa han og kneppet hendene bak hodet. Jeg så spørrende på ham der han satt foran meg på en skinnstol med trearmlener. Forklare? Jeg er deprimert, verken mer eller mindre. "Du må få noe annet å tenke på. Se noen nye ansikter, gjøre noe annet", sa han, mens han så meg rett inn i øynene. To uker senere lå jeg ved hotellbassenget i Dorado Beach.